Fakta om Forollhogna Nasjonalpark og landskapsvernområdene

Lokal forvaltning
Les mer på sidene om lokal forvaltning

Forollhogna villreinområde
Forollhogna villreinområde har egen nettside. Her kan du lese det meste om villreinforvaltning, overvåking, oppsyn og jakt. Se www.hognareinen.no for mer info.
Relevante linker:

• Norges Nasjonalparker - Forollhogna
• Kvikne nasjonalparksenter
• Forollhogna villreinområde
• Statens Naturoppsyn Kvikne
• Prosjekt verdiskaping og næringsutvikling i og rundt Forollhogna
• Reiseliv og opplevelser i og rundt Forollhogna

Fakta om Forollhogna Nasjonalpark og landskapsvernområdene

Regjeringen vedtok i statsråd 21. desember 2001 verneplanen for Forollhogna. Planen berører tre kommuner i Hedmark og fire kommuner i Sør-Trøndelag, og omfatter et areal på ca.1515 km². Forollhogna nasjonalpark (1062 km²) omfatter kommunene Rennebu, Midtre Gauldal, Holtålen, Os, Tolga og Tynset. Forollhogna er den 19. i rekken av nasjonalparker i Norge. Totalt vernet areal i Forollhogna er 1514 km2, hvorav nasjonalparken utgjør 1062 km2 og de 8 landskapsvernområdene 452 km2.

Formålet med opprettelsen av Forollhogna nasjonalpark er å bevare et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde. Landskapsformer og det biologiske mangfoldet skal bevares i naturlig tilstand med en variert vegetasjon med stort innslag av kravfulle plantearter og et rikt dyreliv med en høyproduktiv villreinstamme.

Nasjonalparken ble vernet for å ta vare på et tilnærmet urørt fjellområde. Spor etter mange kulturminner viser likevel at fjellet har vært brukt av menneskene i dalførene helt tilbake til steinalderen. Flere spor viser samisk bosetting i området, både gjennom rester av boplasser, ofringsplasser og dyregraver for fangst av rein. Et stort antall dyregraver og fangstanlegg er registrerte, disse er tidsfestet helt tilbake til steinalderen.

Gamle ferdselsveger – middelalderveger og såkalte Pilgrimsveger over fjellet viser at den alminnelige ferdselen mellom dalførene gikk over fjellene i tidligere tider. Det var lettere å gå i fjellet enn nede i dalen, både av hensyn til elver, bekker og vegetasjon. Mange tufter etter slåttebuer ved enger og gressvokste myrer viser hvordan folk har utnyttet hvert et strå for å skaffe nok fór til dyrene sine – også i fjellet! 

I dag utnyttes området særlig som frodig fjellbeite, primært for sau, men også noe storfe. Jakt og fiske er fremdeles av vesentlig verdi for fastboende i dalførene rundt Forollhogna, om det ikke lenger er en nødvendighet for å overleve.

I seterdalene rundt Forollhogna kan en fremdeles få fortalt en levende kulturhistorie. Det er aktiv seterdrift i flere av seterdalene, særlig i Midtre Gauldal, Os og Tolga. Driftsformene er forandret, men det finnes mange godt bevarte seterhus fra tidlig på 1800-tallet.

Om du er stille… kan du kanskje høre budeia lokke fra setervollen? Eller kanskje få se huldra som ennå lever i seterdalene…?

Landskapsvernområdene

Formålet med opprettelsen av landskapsvernområdene er å bevare særpregede og vakre natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart.

Vangrøftdalen-Kjurrudalen landskapsvernområde
Vangrøftdalen og Kjurrudalen er to frodige seterdaler nordvest for Dalsbygda i Os kommune. Området er kjent som ett av de botanisk rikeste seterlandskapene på Østlandet med mange kravfulle plantearter. Elva Vangrøfta med sidevassdragene Snudda, Tverrelva og Hangåa er selve hovednerven i området. Vangrøftdalen-Kjurrudalen er det landskapsvernområdet ved Forollhogna som i dag samlet sett har størst aktivitet i form av seterdrift. Det er ca. 30 setrer i aktiv drift innenfor verneområdet, og beite med ku og sau er fortsatt vanlig. Deler av arealene er likevel i ferd med å gro igjen på grunn av redusert bruk.

Londalen-Ørvilldalen landskapsvernområde
Londalen og Ørvilldalen ligger i Tolga kommune, og har et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap med snaufjell, fjellbjørkeskog og mange myrer. Det er botanisk rikt, særlig langs elva Lona og på myrene finnes mange kravfulle plantearter. Seterlandskapet med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør også en vesentlig del av landskapets egenart. Det er fortsatt aktiv drift på en rekke setrer i området.

Magnilldalen-Busjødalen landskapsvernområde
Magnilldalen og Busjødalen ligger i Tolga og Tynset kommuner, og består i stor grad  av naturlandskap med fjellbjørkeskog og myrområder. Enkelte setrer med seterbebyggelse og setervoller, slåttenger, utmarksslåtter og kulturminner utgjør en viktig del av landskapets egenart. I dag er det imidlertid få aktive setrer med mjølkeproduksjon her, og til tross for en økning i antall sauer på utmarksbeite, er deler av området i ferd med å gro igjen.

Les hele verneforskriften.